Nasjonalisme og andre -ismer 25.09.2017

Nasjonalisme:

Tradisjonelt så er nasjonalisme en følelse av tilhørighet til en nasjon men kan ofte oppstå i politisk sammenheng. Politisk sett kan det skape positive og negative konsekvenser. På den ene siden så kan det bidra

til gode og revolusjonære handlinger. På den annen side så kan det føre til undertrykkelse av menneskene, fordi i virkeligheten så består ikke bare et land av en folkegruppe. Nasjonalisme er et begrep som stadig er under debatt fordi partier og bevegelser som er nasjonalistiske har ulike politiske ståsteder.

Patriotisme:

Patriotisme er et fenomen som særlig ble utbredt etter den franske revolusjonen og bidro til en positiv oppfattelse av nasjonalisme. Det handler om kjærligheten en har til sitt fedreland.

Sjåvinisme:

Er en aggressiv form for nasjonalisme der en sterk følelse av selvgodhet knyttet til nasjonalitet oppstår. (kraftpatriotisme)

Nasjon:

En nasjon kan en definere som en stat. Gjennom tidene har vært ulike betydninger for hva som gjør et individ en del av en nasjon. Opprinnelig tok det utgangspunkt i grupper med felles opprinnelse og fødested. Senere ble begrepet knyttet til kulturelle kjennetegn som for eksempel språk. 

Husker du? s.66

1. Nasjonalstat: staten og nasjonen skal være ett. Samfunn som er bygd opp rundt en nasjon.
   Demonasjonalisme: et fellesskap om er født like med grunnleggende rettigheter.
   Etnonasjonalisme: nasjonen kommer til utrykk gjennom folkelig kultur, historie og språk.
2. Nasjonalisme kan fungere både samlende og splittende fordi den kan både binde befolkningen sammen i form av lojalitet og patriotisme. Den kan også ha den motsatte effekten gjennom for eksempel sjåvinisme, der man splitter landets innbyggere fordi man ikke godtar andre kulturer.
3. Nasjonalismen var spesielt farlig for det østeriske imperiet fordi det bestod av ulike etniske grupper, og når nasjonal-tanken vokste, vokste også grunnlaget for politisk selvstyret for alle de ulike nasjonene i landet. Dette førte til tanker om egen nasjonalstat.
4. Fra 1830-årene var den italienske nasjonalismen i fremgang. De kjempet for sosial rettferdighet, allmenn stemmerett og republikansk styre. Paven klarte foreløpig å holde unna fra en ny romersk republikk. Flere patriotiske revolusjonkjempere sluttet seg sammen og innførte i 1861 som et konstitusjonelt kongedømme. Folket ble samlet til en nasjonalstat. Napoleon hadde gjort omfattende grenseendringer. Hele 39 av dem gikk med på en sammenslutning som blant annet Østerrike og Preussen gikk med på. Et viktig skritt mot samlingen var felles tollforbund i 1834. Det ble flere som ønsket et samlet demokratisk Tyskland. Det endte med at det ble en felles riksdag og keiser Vilhelm kom til makten. Det ble innført reformer for å dempe arbeidernes misnøye.
5. Den politiske styringa under det tyske keiserdømmet var preget av full kontroll over både militær-politikken og utenriks-politikken. Det var ingen frihet for å samle opposisjon mot det autoritære regimet. Staten forbød politisk aktivitet som gikk imot keiserens ideologi.
6. Samlingen av Italia og Tyskland var med på å utfordre Europakonserten og Napoleons-krigene. Dette førte til at maktbalansen mellom statene endret seg i Europa, slik at Tyskland fremstod som en potensiell trussel mot resten av Europa. Dette viste de under krigen mot Frankrike i 1870. 

Kilder:

https://www.hercampus.com/school/ithaca/rise-nationalism-and-human-displacement-things-we-should-know-and-why-we-should-care

https://snl.no/nasjonalisme