Det moderne Norge tar form - Husker du? - Emma og Sille

1. Hvorfor økte folketallet i Norge?

Den økte fordi dødeligheten sank, særlig barnedødeligheten. Grunnen til dette var bedre kosthold, mer effektiv jordbruk og større kunnskaper om helse.

2. Hvorfor utvandret mange nordmenn til Amerika?

Usa ble sett på som fredens og mulighetens land, der de ble tildelt gratis som lokket dem over Middelhavet. Noen var også drevet av ren eventyrlyst.

3. Hvilke teknologiske forbedringer skjedde innenfor fisket?

Fiskerne brukte i større grad garn i stedet for snøre. Det ble utviklet en ny fangstmetode, bruk av snrpenot, som økte fangstvolumet.

4. Hvorfor ble trelast og skipsfart viktige næringer?

Fordi infrastruktur vokste og eksport av varer var viktig som krevde skip og som igjen trengte trelast.

5. Hvordan ble infrastrukturen forbedret?

Veier og jernbaner ble utbygd som gjorde infrastrukturen betydelig bedre.

6. Når, hvor og hvordan begynte industrialiseringen?

Industrialiseringen begynte for full i 1840 i Norge. Dette skjedde langs Akerselva i Kristiania der det ble etablert tekstilfabrikker med spinnerier og veverier.

7. Hva menes med det store hamskiftet, og hvilke forhold drev dette fram?

Det store hamsikftet er en metafor som ble brukt for å skildre de store økonomiske, sosiale og kulturelle endringene i de norske bondesamfunnet fra i siste halvdel av 1800-tallet. Dette drev fram en overgang fra selvberging til salgsjordbruk og pengehushold.

8. På hvilke områder ble kvinners rettigheter forbedret?

Kvinner fikk lik arverett som sine brødre og ugifte kvinner fikk retten til å bestemme over sin egen inntekt og eiendom.

1. Hva menes med nasjonsbygging?

Nasjonsbygging handler om å bedre føleøsen av å tilhøre et nasjonalt fellesskap med en unik historie og kultur.

2. Hvordan foregikk nasjonsbyggingen?

Den foregikk gjennom litteratur, kunst, folkemusikk, språkvitenskap og historieforskning.

3. Hva menes med fornorskingspolitikk, og hvilke årsaker lå bak den?

Fornorskingspolitikk gikk ut på å skape større bevissthet om nasjonal identitet som virket samlende på befolkningen.

4. Hvilke konsekvenser fikk fornorskingspolitikken for minoriteter i landet?

Fornorskingspolitikken fikk konsekvenser for samer, kvener, skogfinner, romani og romfolket fordi de ble tvunget til å snakke, skrive og lese slik majoriteten i Norge gjorde. Dette førte til assimilering.

5. Den politiske perioden fra 1814-1884 som understreker embetsmennenes dominerende rolle i styret av landet.
6. Han ønsket å svekke stortingets makt, slik at han kunne styre sin egen makt i landet. Dette gjorde han ved at stortinget skulle samles skjeldnere, og at uten kongens underskrift kunne ikke lover gjøres gjeldene.
7. Motkultur er en underkultur som på et eller annet område er i opposisjon til vertskulturen. Dette skapte sosiale fellesskap.
8. Først og fremst var det John Neergaard som ga ut en bok om at bønder måtte stemme på bønder ved stortingsvalgene mange ble kjent med hans budskap og i 1837 vedtok stortinget formannskapslovene, der man skulle ha et folkevalgt kommunestyre som førte til at bøndene ble sterkere representert i politikken.
9. Hva gikk statsrådsaken og vetorettsstriden ut på? Stortinget vedtok en grunnlovsendring med hjemmel i grunnloven, men i strid med kongens vilje. Dette førte til at statsrådene nektet å følge vedtaket, og det ble opprettet riksrettstiltale. Den såkalte "Statsrådsaken" endte med at statsrådene, embetsmennene, ble fratatt sine embeter og bøtelagt. Vetorettsstriden er forløpet til statsrådsaken, der det ble diskutert kongens rett til å nedlegge absolutt veto.
10. Hvorfor kan tiden etter 1884 betegnes som et politisk systemskifte? Parlamentarisme ble delvis innført. Dette var en politisk systemskifte.
11. I 1887 ble arbeiderpartiet dannet, på det første partiprogrammet, sto allmenn stemmerett, 8 timers arbeidsdag og bedre kår for arbeiderne. De sto også for å få slutt på hvalfangsten.
12. I 1898 ble det innført allmenn stemmerett for menn over 25 år, og i 1913 ble det innført stemmerett for kvinner.
13. Unionsbruddet ble utløst da svenskene i 1904 la frem et forslag om nye lover for den Norsk-Svenske unionen. Der sto det indirekte at Norge var underlagt Sverige, noe nordmennene ikke aksepterte.
14. De to folkeavstemningene i 1905 dreide seg om Norge skulle ut av unionene med Sverige, det ente med soleklart flertall for unionsløsrivelse.