Gå til hovedinnhold

Stalk en politiker - Siv Jensen





Jeg har valgt å følge politikeren Siv Jensen som er finansminister og partileder i Fremskrittspartiet (FrP). Hun er utdannet diplomøkonom ved Norges handelshøyskole, og har vært stortingsrepresentant for Oslo siden 1997. I oktober 2013 ble hun utnevnt til finansminister i Høyre sin regjering. Før dette har hun vært leder i Fremskrittspartiet siden 2006. Gjennom høstens valg har Siv Jensen tatt del i en rekke debatter for å fremme Fremskrittspartiets tanker og ideer. Nøkkelpunktene hun ønsker å fremme dersom hun blir valgt inn i regjering 11. September 2017 er å redusere skatter og avgifter og motarbeide sløsing med offentlige midler. I denne teksten skal jeg analysere, reflektere og drøfte hvordan hun som enkeltmenneske har uttrykket seg og fremmet seg selv som partileder retorisk i debattene som har ledet opp til stortingsvalget.  Jeg skal på retorisk vis forsøke å gjøre rede for Siv Jensen sin etos, logos og patos.

Gjennom sin utdannelse og stilling har Siv Jensen automatisk høy troverdighet. Hun er utdannet diplomøkonom, og som finansminister og partileder viser hun at hun har en høy yrkesstatus og gode kvalifikasjoner til å uttale seg i debatter. Bevaringen av troverdigheten har på den andre siden ikke vært like enestående. I debattene som har ledet opp til stortingsvalget har hun etter min mening svekket sin etos. For eksempel under debatten på NRK som er startskuddet for den såkalte «Arendalsuka», fikk man som seer et inntrykk av at hun ikke var like godt forbedret i forhold til partene hun debatterte mot. Dette var kanskje noe av årsaken til at hun dyttet innvandrere foran seg i debatten om norske verdier. Hun prøver stadig å vise velvilje ovenfor mottakeren ved å være direkte med sine meninger. Gjennom debatten gjentar Jensen at norske verdier er under press og at hun ønsker å bevare de. Denne høye integriteten kan av mange oppfattes mer radikalt enn skånende når hun videre forteller at Frp vil forby barnehijab, burka og nikab i det offentlige rom for å ivareta norske verdier. På den andre siden styrker Siv Jensen sin etos ved dyktig bruk av kroppsspråk. Ved hjelp av ansiktsuttrykk, håndbevegelser og direkte øyekontakt virker appellene hennes levende. Språkbruken mener jeg på mange måter er avgjørende for Siv Jensen sin etos og dette er et av de virkemidlene hun vinner mest på. Gjennom retorisk
språkbruk klarer Jensen å forsvare ekstreme politiske synspunkter, og bruken av dette virkemiddelet ser ut til å handle mye om å overbevise usikre velgere.

 Under debatten på NRK med partilederen Bjørnar Moxnes i Rødt og andrerepresentant i Arbeiderpartiet Trond Gisle prøver Siv Jensen å overbevise mottakeren om hvorfor menneskerettighetene til asylsøkere i Norge må vike for å sikre sikkerheten til det norske folk. Hun refererer til Teresa May, Statsministeren i Storbritannia for å styrke logos når hun debatterer om hvordan menneskerettighetene hindrer Norge i kampen mot terror. Jensen sier at: «Teresa May utfordrer også en del av de internasjonale konvensjonene fordi utfordringene blir større og vi må sikre borgerne våre.» Gjennom å vise til en internasjonal person som er kjent og profilert har Siv Jensen brukt det retoriske virkemidlet DOXA. Hun overbeviser mottakeren om at det er flere som er enig i det hun ønsker å fremme. Politikeren velger å lene seg på noen andre, som tar fokuset vekk fra henne og skaper grunnlag til overbevisning fra to parter. 

Patos handler om å vekke følelser hos mottakeren. Gjennom høstens valg har Siv Jensen både vekket humoristiske og svært emosjonelle følelser. I «Arendalsuka» appellerer Siv Jensen til patos gjennom humor. Trygve Vedum partileder av Senterpartiet snakker om hvordan Frp lovet å kutte bompenger men ikke klarte å holde løftet. Da sier Jensen: «Det å høre Vedum snakke om bompenger er som å høre en pyroman snakke om brannvern, du elsker bompenger, kongen av eiendomsskatt!» Humor er en effektiv framgangsmåte for å nå bort til folket og styrker patos. 

Innvandringspolitikken til Siv Jensen griper mottakeren effektiv, den skaper patos hos mottakeren når hun blander terror inn i retorikken. Stadig vekker Jensen sterke følelser hos mottakeren som kan få noen til å le og andre til å grine. I debatten med Rødt og Arbeiderpartiet blir hun satt på plass av Trond Giske(ap) som sier at Siv Jensen mistenker alle asylsøkere for terror, han påstår at hun stempler en hel gruppe. Jeg mener at Jensen har skapt frykt hos usikre velgere ved å bruke patos, noe som henter inn mange stemmer. Det at terrortallene i verden øker forsterker også denne effekten. 

Siv Jensen har etter min mening retorisk sett gjennom høstens valgkamp i 2017 gjort en over middels jobb som politiker. Retorikken hennes mener jeg er svært god, både etos, logos og patos er sterke når hun debattere. Jeg vil påstå at hennes indirekte argumentasjon av direkte ideer som kan bli sett på som støtende kjennetegner Siv Jensen sin retorikk. Hun er unnviker å svare direkte på spørsmål som kan sette partiet i dårlig lys, og fremhever heller positive sider ved vårt samfunn. På denne måten har Siv Jensen oppnådd stor fremgang gjennom sine fire år i den sittende regjering. Selv om jeg ikke er enig i hennes politiske ståsted så skal det bli spennende å følge henne videre som politiker.



Siv Jensen - Arendalsuka




                                                    Asylpolitikk debatt NRK - https://www.nrk.no/norge/rodt-sammenlikner-listhaugs-asylutspill-med-okkupasjonen-av-norge-1.13657345




Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Nasjonalisme og andre -ismer 25.09.2017

Nasjonalisme: Tradisjonelt så er nasjonalisme en følelse av tilhørighet til en nasjon men kan ofte oppstå i politisk sammenheng. Politisk sett kan det skape positive og negative konsekvenser. På den ene siden så kan det bidra til gode og revolusjonære handlinger. På den annen side så kan det føre til undertrykkelse av menneskene, fordi i virkeligheten så består ikke bare et land av en folkegruppe. Nasjonalisme er et begrep som stadig er under debatt fordi partier og bevegelser som er nasjonalistiske har ulike politiske ståsteder. Patriotisme: Patriotisme er et fenomen som særlig ble utbredt etter den franske revolusjonen og bidro til en positiv oppfattelse av nasjonalisme. Det handler om kjærligheten en har til sitt fedreland. Sjåvinisme: Er en aggressiv form for nasjonalisme der en sterk følelse av selvgodhet knyttet til nasjonalitet oppstår. (kraftpatriotisme) Nasjon: En nasjon kan en definere som en stat. Gjennom tidene har vært ulike betydninger for hva so...

Etterkrigstiden

24. Opplever du Warhols bilde som kritikk av moderne idoldyrking eller en beundring av filmstjernen?  Jeg opplever Warhols bilde som kritikk av moderne idoldyrking fordi han viser et fotografi av et stort idol. Det blir profilert som om idolet oppsluker verden. De 50 bildene har to sider en i svart hvit og en i farger. Fargebildene viser hvordan idoler blir profilert i det moderne samfunnet, men den andre siden viser realiteten av Marilyn sitt liv som endte tragisk med selvmord. 25: Hvorfor tror du «Av rapport fra Vietnam» kunne provosere så mye i 1965? Jeg tror at «Av rapport fra Vietnam» kunne provosere på mange plan. Bildet viser realiteten som USA påførte uskyldige folk i Vietnam. Det var en krig for å stoppe kommunisme, men det gikk ut over svært mange uskyldige mennesker. Det kan provosere både for soldatene som dro i tro om å gjøre noe godt, men også for motstandere ved at det støtter deres meninger. I midten av bilde er det et USA flagg og noe som skal vise...

Det moderne Norge tar form - Husker du? - Emma og Sille

Hvorfor økte folketallet i Norge? Den økte fordi dødeligheten sank, særlig barnedødeligheten. Grunnen til dette var bedre kosthold, mer effektiv jordbruk og større kunnskaper om helse. Hvorfor utvandret mange nordmenn til Amerika? Usa ble sett på som fredens og mulighetens land, der de ble tildelt gratis som lokket dem over Middelhavet. Noen var også drevet av ren eventyrlyst. Hvilke teknologiske forbedringer skjedde innenfor fisket? Fiskerne brukte i større grad garn i stedet for snøre. Det ble utviklet en ny fangstmetode, bruk av snrpenot, som økte fangstvolumet. Hvorfor ble trelast og skipsfart viktige næringer? Fordi infrastruktur vokste og eksport av varer var viktig som krevde skip og som igjen trengte trelast. Hvordan ble infrastrukturen forbedret? Veier og jernbaner ble utbygd som gjorde infrastrukturen betydelig bedre. Når, hvor og hvordan begynte industrialiseringen? Industrialiseringen begynte for full i 1840 i N...