Stalk en politiker - Siv Jensen

Jeg har valgt å følge politikeren Siv Jensen som er finansminister og partileder i Fremskrittspartiet (FrP). Hun er utdannet diplomøkonom ved Norges handelshøyskole, og har vært stortingsrepresentant for Oslo siden 1997. I oktober 2013 ble hun utnevnt til finansminister i Høyre sin regjering. Før dette har hun vært leder i Fremskrittspartiet siden 2006. Gjennom høstens valg har Siv Jensen tatt del i en rekke debatter for å fremme Fremskrittspartiets tanker og ideer. Nøkkelpunktene hun ønsker å fremme dersom hun blir valgt inn i regjering 11. September 2017 er å redusere skatter og avgifter og motarbeide sløsing med offentlige midler. I denne teksten skal jeg analysere, reflektere og drøfte hvordan hun som enkeltmenneske har uttrykket seg og fremmet seg selv som partileder retorisk i debattene som har ledet opp til stortingsvalget.  Jeg skal på retorisk vis forsøke å gjøre rede for Siv Jensen sin etos, logos og patos.

Gjennom sin utdannelse og stilling har Siv Jensen automatisk høy troverdighet. Hun er utdannet diplomøkonom, og som finansminister og partileder viser hun at hun har en høy yrkesstatus og gode kvalifikasjoner til å uttale seg i debatter. Bevaringen av troverdigheten har på den andre siden ikke vært like enestående. I debattene som har ledet opp til stortingsvalget har hun etter min mening svekket sin etos. For eksempel under debatten på NRK som er startskuddet for den såkalte «Arendalsuka», fikk man som seer et inntrykk av at hun ikke var like godt forbedret i forhold til partene hun debatterte mot. Dette var kanskje noe av årsaken til at hun dyttet innvandrere foran seg i debatten om norske verdier. Hun prøver stadig å vise velvilje ovenfor mottakeren ved å være direkte med sine meninger. Gjennom debatten gjentar Jensen at norske verdier er under press og at hun ønsker å bevare de. Denne høye integriteten kan av mange oppfattes mer radikalt enn skånende når hun videre forteller at Frp vil forby barnehijab, burka og nikab i det offentlige rom for å ivareta norske verdier. På den andre siden styrker Siv Jensen sin etos ved dyktig bruk av kroppsspråk. Ved hjelp av ansiktsuttrykk, håndbevegelser og direkte øyekontakt virker appellene hennes levende. Språkbruken mener jeg på mange måter er avgjørende for Siv Jensen sin etos og dette er et av de virkemidlene hun vinner mest på. Gjennom retorisk

språkbruk klarer Jensen å forsvare ekstreme politiske synspunkter, og bruken av dette virkemiddelet ser ut til å handle mye om å overbevise usikre velgere.

 Under debatten på NRK med partilederen Bjørnar Moxnes i Rødt og andrerepresentant i Arbeiderpartiet Trond Gisle prøver Siv Jensen å overbevise mottakeren om hvorfor menneskerettighetene til asylsøkere i Norge må vike for å sikre sikkerheten til det norske folk. Hun refererer til Teresa May, Statsministeren i Storbritannia for å styrke logos når hun debatterer om hvordan menneskerettighetene hindrer Norge i kampen mot terror. Jensen sier at: «Teresa May utfordrer også en del av de internasjonale konvensjonene fordi utfordringene blir større og vi må sikre borgerne våre.» Gjennom å vise til en internasjonal person som er kjent og profilert har Siv Jensen brukt det retoriske virkemidlet DOXA. Hun overbeviser mottakeren om at det er flere som er enig i det hun ønsker å fremme. Politikeren velger å lene seg på noen andre, som tar fokuset vekk fra henne og skaper grunnlag til overbevisning fra to parter. 

Patos handler om å vekke følelser hos mottakeren. Gjennom høstens valg har Siv Jensen både vekket humoristiske og svært emosjonelle følelser. I «Arendalsuka» appellerer Siv Jensen til patos gjennom humor. Trygve Vedum partileder av Senterpartiet snakker om hvordan Frp lovet å kutte bompenger men ikke klarte å holde løftet. Da sier Jensen: «Det å høre Vedum snakke om bompenger er som å høre en pyroman snakke om brannvern, du elsker bompenger, kongen av eiendomsskatt!» Humor er en effektiv framgangsmåte for å nå bort til folket og styrker patos. 

Innvandringspolitikken til Siv Jensen griper mottakeren effektiv, den skaper patos hos mottakeren når hun blander terror inn i retorikken. Stadig vekker Jensen sterke følelser hos mottakeren som kan få noen til å le og andre til å grine. I debatten med Rødt og Arbeiderpartiet blir hun satt på plass av Trond Giske(ap) som sier at Siv Jensen mistenker alle asylsøkere for terror, han påstår at hun stempler en hel gruppe. Jeg mener at Jensen har skapt frykt hos usikre velgere ved å bruke patos, noe som henter inn mange stemmer. Det at terrortallene i verden øker forsterker også denne effekten. 

Siv Jensen har etter min mening retorisk sett gjennom høstens valgkamp i 2017 gjort en over middels jobb som politiker. Retorikken hennes mener jeg er svært god, både etos, logos og patos er sterke når hun debattere. Jeg vil påstå at hennes indirekte argumentasjon av direkte ideer som kan bli sett på som støtende kjennetegner Siv Jensen sin retorikk. Hun er unnviker å svare direkte på spørsmål som kan sette partiet i dårlig lys, og fremhever heller positive sider ved vårt samfunn. På denne måten har Siv Jensen oppnådd stor fremgang gjennom sine fire år i den sittende regjering. Selv om jeg ikke er enig i hennes politiske ståsted så skal det bli spennende å følge henne videre som politiker.

Siv Jensen - Arendalsuka

                                                    Asylpolitikk debatt NRK - https://www.nrk.no/norge/rodt-sammenlikner-listhaugs-asylutspill-med-okkupasjonen-av-norge-1.13657345