Kjenner du igjen nokre av dei nemnde lesemåtane frå
norsktimane?
Grunngi svaret?
Ja eg kjenner igjen
fleire av dei nemnde lesemåtane frå norsktimane. Vi har i ulike sammenhengar
brukt disse lesemåtane spessielt når vi har lest dikt. Nogre ganger fokuserar
vi på forfatteren og deres bakgrunn for å forstå diktet. Dette blir en tolkning
der vi som lesar kan nogre om forfatteren før vi lesar. Dette kan gjøre at vi
får en større sammenheng og fasitrelatert svar på diktet.
Både den
tekstorienterte lesemåten og lesarorienterte lesemåten kjenner eg igjen frå
diktanalyse på skola. Da må ein tolke
diktet selv og analysere teksten.
Den
kontekstorienterte lesemåten kjenner eg ikkje frå nogre av norsktimane og trur
ikkje eg har brukt denne lesemåten før. Håper vi får lære mer om det, kanskje
det er bare eg som ikkje kjennar den igjen?
Er alle tolkninger av en tekst like gyldige?
Alle tolkinger av en
tekst mener jeg er like gyldige for et individ. Spesielt når det gjelder den
leserorienterte lesemåten. De er like gyldige fordi alle har ulike syn på
verden og dermed vil alle ha forskjellige tolkinger. Dikt og kunst er svært
åpen for tolking og det er ingen fasit annet enn den som er riktig for hver
enkelt som leser eller ser den.
Hva ligger i en "rimelig tolking" av en
skjønnlitterær tekst?
En rimelig tolking
er en som henger på greip. Det er ofte mye som skal leses mellom linjene og
derfor vil ikke en kontekstorientert lesemåte være hensiktsmessig når man for
eksempel leser et dikt. Budskap kan være viktig å ta i betraktning når man skal
tolke en slik tekst.
De ulike lesemåtene:
Forfatter - Fokus på forfatter der det skal
være sammenheng mellom forfatter og tekst. Det er den historisk-Biografiske
metoden og all tekst skal være knyttet til bakgrunnen til forfatteren. Teksten
uttrykker derfor tankene og personligheten til forfatteren.
Tekst- Denne lesemåten skal teksten leses og
forstås uten kjennskap til forfatteren eller den sosiale konteksten. Nærlesing
av teksten står i fokus. Komposisjon, synsvinkel og bildebruk er viktig
Leser- Denne lesemåten skaper rom for tolkning
der leserne opplever en tekst ulikt. Tolkingen er formet av egne erfaringer,
kunnskaper ol. Den enkelte har bakgrunnskunnskaper og forventninger. Teksten og
leseren blir satt i sentrum.
Kontekst- Denne lesemåten dreier seg om alt som
omhandler tekst, forfatter og leser. Det kan dreie seg om bestemte verdier og
tenkemåter som ligger i alle tekster.
Hvilken lesemåte mener du er typisk i norskfaget?
Jeg mener at
forfatterorienterte lesemåten er typisk i norskfaget fordi norskfaget handler
mye om å se sammenhenger. Ved å bruke denne lesemåten har man både
fakta/bakgrunnsinformasjon og egne tolkninger. Dette gjør det mulig å diskutere
som er svært typisk i norskfaget.
Kommentarer
Legg inn en kommentar