- Normaltalemål er korleis ein på snakke på stortinget. Språket er formelt og offissielt. Eit slikt språk har vi ikkje mykje av i Noreg, men finnes i for eksempel Storbritannia.
- Nabospråkfortåeing er hvor godt ein forstår språkane til sine naboland. Den interskandinaviske nabospråkfortåeinga veit vi ikkje nøyaktig kor stor er, men gransking frå 1976 og 2004 har gitt oss en god del innsikt og kunnskap om dette. Ifølge gransikingane viser det seg at nordmennene forstår nabospråka best, og at nordmennene har ein betre nabospråkforståing enn dei andre. Men svenskane har no betre nabospråkfortåing enn danskene.
- Årsaken til at svensk har så mange ord fra fransk er fordi den dei hadde ein sterk kulturell kontakt med Frankrike i mange hundre år, særleg på 1700-tallet. Svenskane fekk også ein franskmann som konge i 1818 som også var med på å påvirke språket.
- Dei viktigaste språka med røter i Norden vil vera augespråka islandsk og færøysk og dessutan samisk, grønlandsk og finsk.
- Det islandske språket har opphavet sitt frå det norrøne språket.
- Dei største skilnadene på islandsk og norsk er først og fremst at det ikkje finst mykje dialektar på Island. På island har dei også dei spessielle norønne bokstavane og dei lange vokalane som blir merka med aksent som vi ikkje har i Noreg.
Tenk deg om:
1)
Grunnen til at Svensk tale er lettare forståeleg kan koma av mange ulike
grunner. Ein av tinga kan vera at det veldig vanleg for svenske servitørar å
koma til Noreg for å jobba. På den måten høyrer vi det svenske språket ofte.
"Harry-turar" er òg vanleg blant nordmenn og vi omgår ofte Svenskar.
I tillegg snakkar Svenskane tydeleg og er nokså nærliggande det norske språket.
Svensk skrift er noko vi ikkje ser like ofte og er difor vanskelegare å læra
seg naturleg. Vi veit ikkje korleis vi uttalar dei ulike bokstavane og det vert
difor vanskeleg å dra samanhengar med det norske språket.
2)
Det danske språket er for nordmenn vanskeleg å forsåg. Språket kan ofte minna
om tysk, og er ikkje like nærliggande det norske språket som det svenske.
Danskane mumlar veldig i tilhøve til nordmenn og svenskane. Det er difor
vanskeleg å oppfatta kva for bokstavar og ord det er dei uttalene. Om vi les
språket vil du lettare kunna analysera setningane og dra samanhengar til det
norske. Uttala er veldig ulik, men skrifta er ikkje det.
Kommentarer
Legg inn en kommentar