Norsk og Historie VG3

Napoleonskrigene førte til at Danmark-Norge måtte forholde seg til hva stormaktene gjorde. Både Frankriket og Storbritannia på sin side fordi danskene kontrollerte den viktige inngangen til Østersjøen. Det var også andre utfordringer, de som styrte København fikk derfor større problemer med å holde staten sin samlet og sørge for at den ikke ble trukket inn i den europeiske konflikten. En spent situasjon i Norden tok en brå vending da Kristian august falt død under en militær øvelse i mai 1810. Den svenske riksdagen måtte velge en ny tronfølger, dette ble franskmannen Jean Babtiste Bernadotte. Han tok det svenske navnet Karl Johan. Han var en dyktig og erfaren feltherre som svenskene håpte ville bli en god leder. Han ble raskt en reel hersker i Sverige, og det hans mest prioriterte politiske mål var å legge under seg Norge som en erstatning for Finland. Kronprinsen forhandlet med Frankriket, Russland og Storbritannia for å oppnå dette, men til slutt inngikk han en avtale med Storbrit...

Trinn 1: Modalitet: En uttrykksform i en tekst. Dette kan være lyden til en film. Sammensatte tekster er satt sammen av flere modaliteter. Multimodal: En tekst som er satt sammen av flere modaliteter (sammensatt tekst). Eks: Tegneserie. Multimodal redundans : Når forskjellige uttrykksformer gir omtrent samme informasjon eller innhold. Eks: bilde og tekst som sier det samme, kan være et Mexico kart der overskrifta er "Mexico" Multimodal affordans: Viser at forskjellige måter å utrykke seg på egner seg bedre enn andre for å utrykke spesielle innhold. Utropstegn kan utrykke for eksempel engasjement eller sinne i en SMS. Verbalspråk: Er selve teksten i en sammensatt tekst. Kan for eksempel være tekst i snakkebobler på en tegneserie Intertekstualitet: Ulike personer får forskjellige assosiasjoner ved en tekst. Trinn 2: Nemn nokre adaptsjonar (film, teater, dataspel og liknande) som du kjenner det litterære førelegget til. Én adapsjon som jeg kjenner d...

Kjenner du igjen nokre av dei nemnde lesemåtane frå norsktimane? Grunngi svaret?   Ja eg kjenner igjen fleire av dei nemnde lesemåtane frå norsktimane. Vi har i ulike sammenhengar brukt disse lesemåtane spessielt når vi har lest dikt. Nogre ganger fokuserar vi på forfatteren og deres bakgrunn for å forstå diktet. Dette blir en tolkning der vi som lesar kan nogre om forfatteren før vi lesar. Dette kan gjøre at vi får en større sammenheng og fasitrelatert svar på diktet.   Både den tekstorienterte lesemåten og lesarorienterte lesemåten kjenner eg igjen frå diktanalyse   på skola. Da må ein tolke diktet selv og analysere teksten.   Den kontekstorienterte lesemåten kjenner eg ikkje frå nogre av norsktimane og trur ikkje eg har brukt denne lesemåten før. Håper vi får lære mer om det, kanskje det er bare eg som ikkje kjennar den igjen? Er alle tolkninger av en tekst like gyldige? Alle tolkinger av en tekst mener jeg er like gyldige for et individ. Spesielt n...

Novelle: "Karens jul" Oppgave 1: 1  - Troverdig bilde av virkeligheten     - Pessimistisk menneskesyn     - Arbeiderklassen     - Tabulagt tema     - Detaljerte skildringer     - Deterministisk Personskildring 2,b: Karen er en ung enslig mor uten fast jobb og husly. Hun representere alle som er undertrykt og lider i et samfunn. Når en leser novellen forstår man at Karen sin lave status gjennom språket hun bruker. Det er tydelig at karen er fra arbeiderklassen, men hun bruker noen ganger «finere» språk fordi hun oppfatter politimannen som en mann som er høyere oppe på den sosiale stigen. De andre personene i novellen er med på å framheve hennes rolle. Madam Olsen og barnefaren møter vi bare gjennom skildringer fra Karen. Hun har blitt ett offer av deres handlinger. Karen er framstilt som en konsekvens samfunnets vilkår. Disse vilkårene gjør at det går bra for noen og dårlig for andre. Karen ...